I Bergens nye bydeler er industrihistorien et salgsargument
Hva er historiens plass i moderne byutvikling? Det har Grete Swensen fra NIKU sett på i en ny forskningsartikkel. Hun analyserer hvordan tidligere industriområder i Bergen omformes til bolig- og næringsstrøk, og hvordan stedshistorien formidles i disse byområdene.
I Bergen har det i løpet av de siste årene vokst frem flere nye bolig- og næringsområder sentralt i byen. Disse områdene – Solheimsviken, Småpudden og Nye Lakesvåg – er alle steder som har vært preget av industri opp til kort tid tilbake.
Byen bærer med seg spor av historien
I disse tre utviklingsprosjektene har industrielle kulturminner blitt integrert på ulike vis. Swensen har sett på hvordan dette gjøres i praksis. I artikkelen deler Swensen gjenbruken av historien inn i følgende kategorier; Navngiving, kontrastering av gamle og nye bygg, bruk av historiske fragmenter som gis ny symbolsk betydning, konvertering av gamle funksjoner til moderne konstruksjoner, og rekonstruering av skjulte historiske spor.
– Et område kan gjøres attraktivt med hjelp av kulturhistorie, og mange utviklere bruker kulturminner som en ressurs. Steder er konstant i endring, og det er interessant å se hvilke deler av fortiden som får plass i den moderne byen, sier Swensen
Artikkelen er et kapittel i antologien ‘Heritage and Sustainable Urban Transformations. Deep Cities’, der «den dype byen» er en fellesnevner som knytter artiklene sammen. Begrepet «den dype byen» er et verktøy for å få frem at et sted alltid bærer med seg spor av historien. I Swensens artikkel handler «den dype byen» ikke om alder eller kronologisk historie, men om hvordan det samme stedet preges av flere tidsperioder og bruksmåter samtidig. Det gir anledning til å betrakte byen som en enhet i kontinuerlig endring.