Skrivarberget_stjørdal

Skrivarberget i Stjørdal

Fagfolk fra NIKU 3D-dokumenterer runene på Skrivarberget i Stjørdal.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Karen Holmqvist er stipendiat hos NIKU og i hennes doktorgradsprosjekt skal hun blant annet se på runeinnskriftene på Skrivarberget i Stjørdal.

I den forbindelsen var Holmqvist og Dag-Ø Dag-Øyvind Solem fra NIKUs digitale arkeologiavdeling  og Julian Cadamateri fra arkeologiavdelingen på befaring på Stjørdal i februar.

De eldste runesinnskriftene er fra 1000-tallet

De første runeinnskriftene på veggen ser ut til å ha tilkommet på 1000-tallet, ut i fra runetegnene som er brukt.

De ser ut til å være en stadfestelse av grensemerker mellom de to nærmeste gårdene, noe det fins eksempler på også ellers i landet – både på runesteiner og på andre slike «skrivarberg».

Skrivarberget i Stjørdal2
SkrivarbergetDe første runeinnskriftene på veggen er fra 1000-tallet, men det finnes også senere skrift.

Berget ligger slik til at det er god utsikt over dalen, i et område som har hatt flere storgårder siden eldre jernalder. Bergflaten og en stor stein som ligger rett foran den kan ha vært godt synlig fra lang avstand (forutsatt at det var mindre vegetasjon der enn i dag), noe som kan være grunnen til at eventuelle grensemerker har vært plassert her.

De neste runeinnskriftene, som trolig stammer fra 1100-tallet, er med all sannsynlighet ment som humoristiske innslag.

Hemmelig gullskatt?

De hevder at det skal ligge en gullskatt der, og er også en type innskrifter man finner igjen andre steder (for eksempel i Nordfjord og på Orknøyene).

– Ujevnheter på den lille bergflaten foran kan tyde på at noen har tatt innskriftene seriøst, men det er vel heller tvilsomt at det har blitt funnet noe der, sier Solem

Av Municipal Archives of Trondheim from Trondheim, Norway - Skrivarberget / Tingstua (1823)Uploaded by palnatoke, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=27887435
Tegning av Skrivarbergettegnet av Lorentz Diderik Klüwer (1790 - 1825) i 1823. Av Municipal Archives of Trondheim from Trondheim, Norway - Skrivarberget / Tingstua (1823)Uploaded by palnatoke, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=27887435

Første gang dokumentert i 1812

Kulturminnet ble først dokumentert av L. D. Klüwer i 1812, deretter av M. F. Arendt i 1817, Oluf Rygh i 1864 og 1896, Magnus Olsen og Theodor Petersen i 1939, og Aslak Liestøl i 1956.

– Den aktuelle bergflaten er porøs og på mange steder sprukket opp, men ut i fra de gamle tegningene og bildene er det ikke mye som har blitt ødelagt der de siste to hundre årene. Det største problemet nå er nok lavdannelse, som ser ut til å ha økt kraftig kanskje de siste hundre årene – mange 1800-tallsinnskrifter på veggen er helt tildekt av lav, sier Holmqvist

Mye ‘grafitti’ fra 1800-tallet

Ut ifra innskriftene fra nyere tid kan det se ut til at interessen for stedet eksploderte etter at det først ble publisert i 1818 – foruten noen få innskrifter fra 1700- og 1900-tallet stammer de fleste fra 1800-tallet.

– En skal ikke se bort fra at besøkende i løpet av de siste hundre årene kan ha vært mer hensynsfulle med veggen, men ut fra hvordan godt besøkte steder ellers stadig får tilført ny graffiti (ta for eksempel en ekstra titt på veggene på Nidarosdomen neste gang du er i Trondheim!) ligger nok heller forklaringen i at stedet har gått litt i glemmeboken Dessuten er lokaliteten lite tilgjengelig og krever nok en del forkunnskaper for å oppsøkes, sier Holmqvist

3D-modell og RTI-dokumentasjon

– I første omgang tok vi bilder til en 3D-modell av berget. Planen er å returnere ved en senere anledning og ta RTI-bilder av utvalgte flater i mørket, sier Solem.

RTI er en dokumentasjonsmetode som egner seg godt til å få fram svært detaljerte 2D-modeller av flater, og i beste fall kan vi kanskje korrigere eller fylle ut tidligere lesninger.