Arkeologi i veien

Kan geofysiske metoder effektivisere plan- og veiarbeidet?

Statens vegvesen og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) tester ut nyere avanserte arkeologiske registreringsmetoder i forbindelse med vegutbyggingsprosjekter i prosjektet «arkeologi i veien?».

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Målet «Arkeologi i veien?» å utrede om slike metoder kan erstatte eller supplere tradisjonelle arkeologiske undersøkelsesmetoder, og på den måten minimere områder som skal sjaktes eller undersøkes på annen, konvensjonell måte.

Geofysiske metoder og paragraf 9

Hvert år gjennomføres det arkeologiske registreringer og undersøkelser i forbindelse med vegutbygging for mange millioner kroner. Tiltakene er hjemlet i § 9 i kulturminneloven.

Per dags dato gjennomføres mye av registreringsarbeidet ved hjelp av tradisjonelle arkeologiske metoder som utmarksregistrering, prøvestikking etter steinalderlokaliteter og maskinell flateavdekking i hovedsakelig dyrket mark.

Geofysiske metoder i arkeologien.
Georadarsystem montert på traktor.Georadar på leting etter ukjente strukturer under bakken.

Flateavdekkingen er en metode som gir mange funn, men som er tidkrevende og dermed kostbar. I tillegg er både utgravninger og flateavdekkinger destruktive i sin utførelse.

– I de siste tiårene har det skjedd en utvikling innen bruk av avanserte, ikke destruktive metoder innen arkeologisk registrering og dokumentasjon, sier arkeolog Knut Paasche. Han er avdelingsleder for Digital arkeologi hos NIKU.

– Metodene, som blant annet omfatter (flybåren) laserskanning, flyfoto, satellittopptak og ulike geofysiske undersøkelser, har til felles at de i prinsippet kan dokumentere arkeologiske strukturer uten å gjøre fysisk inngrep i kulturminnene eller jordsmonnet rundt, sier Paasche.

Han påpeker også at flere av disse metodene effektive og kan dekke store områder på relativt kort tid.

 

Muligheter i metodene

Det ble i 2012-2013 gjennomført et forprosjekt som gikk igjennom de nyere metodene og deres bruksområder.

Forprosjektet resulterte i en rapport som beskriver mulighetene som ligger i disse metodene (Statens vegvesens rapporter nr 192).

Videre er det gjennomført et hovedprosjekt helt framt til 2018.

Metodene har blitt testet ut på reelle vegprosjekter i samarbeid med regionene i Statens vegvesen og den lokale kulturminneforvaltningen.

– De nyere metodene har blitt testet opp mot tradisjonelle arkeologiske metoder, for å se på nøyaktigheten til metodene. Så langt har de geofysiske undersøkelsene vist gode resultater, sier Paasche.

Knut Paasche, NIKU
Knut PaaschePaasche er avdelingsleder for avdeling for Digital arkeologi.
Geofysikk på vinterenTesting av georadarundersøkelser på snø på Dovre

Ønsker å forlenge prosjektet

Så langt har prosjektet gått fram til 2018 og det arbeides nå for en fortsettelse fram mot 2021.

– Målsettingen med et videre prosjektet er å teste ut hvilken nytteverdi nyere og mer avanserte metoder vil kunne ha i vegutbyggingsprosessen (planlegging- og gjennomføringsfasen), og om metodene vil kunne forenkle og bedre forvaltningen samt bidra til at flere kulturminner blir bevart, sier Paasche

Statens vegvesen og NIKU skal utrede om og hvordan disse metodene kan effektivisere planarbeidet og gjennomføringen av vegprosjekter. Metodene skal prøves ut i ulike planfaser som konseptvalgutredninger (KVU), kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner.

–  I de nærmeste årene ønsker vi å forske videre på mulighetene til å utføre arkeologisk geofysikk på snø. Videre vil vi se hvilke andre fagfelt som er involvert i større utbyggingsprosjekter, og om disse også kan ha nytte av datasettene som frambringes ved hjelp av geofysiske undersøkelser. Finnes det en slags to for en gevinst? Dette kan gjelde fagfelt som hydrologi, geolog, kvartærgeologi, rør, kabler osv. som alle vil kunne benytte disse datasettene, sier Paasche

Mer om geofysikk her.