Oslo plandiskurs2

Om Oslo plandiskurs

Hvordan kan kulturarv inngå i bærekraftig utvikling, på lik linje med miljømessige, soiale og økonomiske bærekraftsindikatorer?

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Prosjektet er en del av NIKUs BY-SIS

Formålet med prosjektet er å diskutere hvordan kultur, med kulturarv som eksempel, kan inngå som en pilar i bærekraftig byutvikling på linje med miljømessige, sosiale og økonomiske bærekraftsindikatorer.

Kulturell bærekraft brukes ofte som noe som bygger opp under miljømessig, økonomisk eller sosial bærekraft og medfører at kulturell kapital ikke blir tillagt tilstrekkelig vekt i vurderingen av hva som skaper en bærekraftig byutvikling.

Fortetting medfører risiko

Den kompakte byen er anerkjent som et virkemiddel for å generere bærekraftig byutvikling, men fortetting medfører en risiko for inngrep i historiske bymiljøer som kan få konsekvenser for kulturminneverdier.

Delprosjektet ser på hvilke konsekvenser fortettingsønsket kan ha for den historiske byen og hvordan kulturarv kan representere en verdi som legges til grunn for bærekraftig byutvikling. Den kompakte byen blir diskutert som begrep samt hvordan ideen om den kompakte byen er brukt som en strategi for å skape den bærekraftige byen.

Oslo plandiskurs3
Figure 1. Illustration of the three different roles culture may take in sustainable development, according to the COST network. © Minja Revonkorpi/Taidea

Det er tidligere gjort forsøk på å innskrive kultur som en fjerde bærekraftspilar (jf COST-nettverket, UNESCO mfl.), men det er behov for i sterkere grad å gi denne pilaren et innhold enn det som finnes i faglitteraturen.

Ønskede urbane kvaliteter?

Dette diskuteres i prosjektet gjennom å reflektere over hvilken verdi kulturarven kan ha i form av blant annet estetisk verdi, symbolsk verdi, spirituell verdi, framtidig verdi mm, samt hvordan kulturminner bidrar til å skape diversitet og kontrast som del av hva som er ønsket som urbane kvaliteter og en kulturelt bærekraftig by.

Forskjellen mellom sterk og svak bærekraft vurderes i betydningen hvordan fornybare ressurser ikke skal forbrukes raskere enn de fornyes (sterk) eller hvordan ressurser kan forbrukes i den grad de kan erstattes av andre (svak) og hvordan dette kan overføres til vurderingen av kulturarv som ressurs.

To case i Oslo blir brukt for å illustrere hvordan de ulike begrepene kan si noe om hvordan kulturarvsverdier kan inngå som bærekraftsmål.