På oppdrag fra Lørenskog kommune har NIKU høsten 2016 dokumentert og vurdert kulturminneverdiene i tre boligområder. Solheim, Rolvsrud og Blåkollen ble bygd i årene etter krigen. Etableringen av områdene var sentrale tiltak for å avhjelpe boligmangelen i kommunen.

Boligmangelen var stor over hele landet, også i de hovedstadsnære kommunene på Østlandet. I Lørenskog bodde mange unge par og familier i hytter, i midlertidige losji eller hos slektninger. De fleste boligene i de nye utbyggingsområdene var nøkterne etter vår tids målestokk. For familiene som flyttet inn var de svaret på behov og drømmer gjennom lange og harde krigsår.

Enhetlig planlegging

I starten ble boligene oppført i regi av Lørenskog Boligbyggelag. Etter hvert ble det en større andel av privat eierskap, men fremdeles underlagt regulering. Områdene ble dermed enhetlig planlagt og utført. På Solheim dominerte to- og firemannsboliger, mens Rolvsrud og Blåkollen også hadde mindre eneboliger. De aller fleste boligene ble bygget i tre. Boligområdene markerte en begynnende transformasjon fra jordbrukslandskap til hovedstadsnært tettsted.

Nitti bygninger

Prosjektleder og sivilarkitekt Siv Leden og kunsthistoriker Bjørn Johansen har dokumentert og vurdert i alt nitti bygninger. De har blitt sett i sammenheng med områdenes plan og egenart, grad av bevart opprinnelig uttrykk og andre verdier utledet av Lørenskog kommunes vurderingskriterier for bygningsmiljø. Kommunen bidro selv aktivt med å finne fram opprinnelige byggetegninger og historisk materiale.

Funkis og byggeskikk

De tre boligområdene har et dominerende preg av etterkrigstidens nøkterne formspråk. Enkelte villaer på Blåkollen fra 1946-1947 er utformet i tråd med 1930-tallets funksjonalisme. De er gode eksempler på hvordan krigsårene forsinket utviklingen i norsk boligarkitektur. På Rolvsrud er det mindre typehus fra samme periode. De viser en større inspirasjon fra eldre byggeskikk, oversatt til tidens knappe formspråk.

Endret og bevart

Områdene er i dag preget av påbygg, nytt fasadeutstyr, utskiftninger eller andre endringer. Den økonomiske utviklingen og økte muligheter for å uttrykke personlig smak har vært viktige grunnlag for oppdateringen av bygningsmassen. Mange hager har fått biloppstillingsplass og nye garasjeanlegg. Bygningenes opprinnelige nøye planlagte fargepalett i gult, rødt, blått, grått, grønt og hvitt har blitt erstattet av mer hvitt, grått og sort. Enkelte hus er imidlertid fremdeles svært gode eksempler på etterkrigstidens boligarkitektur. Etter NIKUs vurdering finnes det også eiendommer i fredningsklasse.

Variasjoner over felles tema

NIKUs konklusjon er at de tre boligområdene har vist seg å være svært levedyktige. Det kommer også nye generasjoner eiere inn som ønsker å sette sine preg på eiendommene. Bygningsmassen fremstår i dag som variasjoner over felles tema. Samtidig er det overordnede hovedpreget beholdt; enhetlige bygningsvolumer, opprinnelige veiløp og en vekt på hager og grøntområder.

NIKUs rapport skal være et bidrag inn i Lørenskog kommunes arbeid med ny Kulturminneplan.