Maleteknikken

Først ble alle lokale grunnfarger påført. Deretter ble alle svarte linjer som angir form og detaljer, trukket opp. Til slutt ble det lagt inn lokale, mørke lasurer som utdyper formen og understøtter den svarte linjen. Dette er en variant av den lagvise teknikken som var den mest alminnelige i middelalderen. Maling vått-i-vått er blitt brukt sparsomt på dette frontalet: Til å skape røde og grønne dekorative bølgevirkninger og til å lage jevne overganger i søylenes kapiteler.

Over: Hvert penselstrøk ble kontrollert i forhold til det gamle frontalet.

Over til høyre: Grønn (verdigris) og gul farge (auripigment) males. Legg merke til at hånden støttes til et trestykke som hviler på rammen. Dette var en middelaldersk praksis som er blitt videreført i ikonmaleriet.

Til høyre: Olavs drøm etter at alle de lokale grunnfargene er lagt inn. Bølgebordene er ferdig malt. Innslaget med verdigris i bølgene er kjøligere enn samme farge i billedscenen, der den ble malt tidligere. Verdigris endrer nyanse og blir varm grønn i løpet av få dager.

Til høyre : Nå er alle grunnfargene på plass. Det som mangler på dette stadiet er svarte linjer og konturer samt de modelleringene med farger.

Klikk på bildet for å se det i stort format!

Til toppen av siden

Olavsfrontalet ferdig rekonstruert. Da malingen var tørr, ble frontalet fernissert med uttynnet eggehvite. Denne fernissen ga en dempet, tiltalende glans og bidro til å samstemme den brokete koloritten

Klikk på bildet for å se det i stort format!