|
Metallfolier ble pålagt før malerarbeidet
tok til. Ovalene på rammen til Olavsfrontalet
(nå overmalt) var opprinnelig belagt med tinnfolie
for å illudere sølv. Foliene ble festet
med lim og polert opp til høyglans med en dyretann
(ulvetann var anbefalt).
Tinnfolier er ikke lenger å få, så
vi benyttet folier av et lignende og mer stabilt metall,
aluminium. Dette var det eneste tilfellet der det ikke
lot seg gjøre å benytte de samme materialene
som i originalen.
Aluminiumsfoliene ble festet til ovalene med en tyknet
limløsning og senere polert. Til slutt ble grunderingen
isolert med uttynnet eggehvite for å gi et jevnt
sugende underlag for malingen.
|
|
 |
|
Til Olavsfrontalet ble følgende
pigmenter brukt:
Azuritt (blått basisk kopperkarbonat),
indigo (det blå ekstraktet av planten vaid),
verdigris (grønt kopperacetat),
auripigment eller orpiment (gult arsensulfid),
rå sienna (en halvtransparent, brunlig gul jordfarge),
blyrødt (varmrødt blyoksid),
sinnober (høyrødt kvikksølvsulfid),
organisk rødt (laserende dyp rødt, et
planteekstrakt),
hematitt (rødt jernoksid),
trekullsvart og blyhvitt (nøytralt blykarbonat).
Som fyllstoffer i malingen er det brukt kritt og beinhvitt.
Analyser har vist at bindemidlet er linolje.
Til toppen av siden
|
|
 |
Da de enkelte basisfargene var produsert, ble originalens
ulike fargeblandinger laget. For å oppnå en
smidig maling som egnet seg til å forme fine detaljer,
ble den tilsatt noe standolje (prepolymerisert linolje).
|
|
Den tekniske undersøkelsen av originalen ga en
god støtte ved tillagingen av fargene til rekonstruksjonen,
men disse måtte også sjekkes mot fargene på
originalen og i hvilken grad de hadde forandret seg i
løpet av nærmere 700 år. |
