Larsen, Kari; Grahn, Wera; Risan, Thomas & Blumenrath, Christina Groth. 2011. Landskap, kulturminner og lokal medvirkning. Evaluering og utprøving av metoder for landskapskarakterisering med vekt på landskapets historiske dimensjon. - NIKU Rapport 47 (57 sider).

ISSN 1503-4895
ISBN 978-82-8101-109-0

Sammendrag
En viktig målsetting i prosjektet ” Historisk landskapskarakterisering” har vært å se nærmere på hvordan lokal medvirkning og lokale verdier kan fasiliteres og integreres i en landskapskarakterisering. Hva er viktige kulturminneverdier i landskapet, hva, hvordan og av hvem verdsettes disse, og hvordan legge til rette integrering av disse verdiene i plan- og forvaltningsprosesser? Vi har undersøkt hvordan landskapskarakterisering kan være et verktøy og en metode for lokal forankring og mobilisering omkring landskaps- og kulturmiljøverdier. Prosjektet har laget en oversikt over et utvalg europeiske landskapskarakteriseringsmetoder, med fokus på metoder som er relevante i forhold til arealplanlegging og forvaltning, og som er egnet til å analysere landskapets historiske dimensjon. Vi har i oversikten også lagt vekt på demokratisk praksis. Metodene er videre vurdert i forhold til norske forvaltningsbehov og målene i den europeiske landskapskonvensjonen, med særlig fokus på hvordan lokal medvirkning og lokale verdier. Vi har også belyst brukermedvirkning i historisk landskapskarakterisering med utgangspunkt i et case på Lista, i Farsund, Vest-Agder.

Vår undersøkelse av ulike europeiske metoder for landskapskarakterisering har vist at få av metodene er utprøvd og dokumentert vedrørende lokal medvirkning. Samtlige av de vurderte metodene tar utgangspunkt i eksperters vurdering av landskapet, og det er overraskende få som legger opp til lokal medvirkning fra eiere, lag, foreninger etc.  

Case-studiet vårt på Lista illustrerer også på en god måte flere av de utfordringene som metoder for lokal deltakelse må ta stilling til: representativitet, konflikt og konsensus knyttet til ulike verdisyn, lokale maktforhold og hersketeknikker, roller og dialog mellom eksperter og lokale og ikke minst – tidsfaktoren. En av de viktige styrkene ved denne type prosesser er at de har et betydelig potensial til å øke forståelsen og dialogen mellom ulike grupper; mellom ekspert og ikke-ekspert, mellom ulike eksperter og mellom ulike lokale deltakere. Selve prosessen blir en ny møteplass hvor en gjensidig, samfunnsmessig forståelse kan begynne å vokse frem