Fangstgrop som er mer eller mindre helt fylt igjen i forbindelse med utbedring av hyttevei. Foto: Alma Thuestad, NIKU 2006Fortidens minner i Guovdageainnusuohkan / Kautokeino kommune, Finnmark 2011
I denne rapporten beskrives omfang av tap og skade påført automatisk fredete kulturminner (fornminner) i Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune, Finnmark, i perioden 2006-2011.
Thuestad, Alma. 2012. Fortidens minner i dagens landskap Status for automatisk fredete kulturminner i Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune, Finnmark 2011. – NIKU Tema 42.
ISSN 1503-4909
ISBN 978-82-8101-116-8 (trykt)
ISBN 978-82-8101-117-5 (elektronisk)
I forbindelse med opprettelsen av Økonomisk Kartverk (ØK) ble det satt i gang en systematisk registrering av kulturminner i Guovdageainnu/Kautokeino i 1978. I 2000 ble 184 av disse kulturminnene oppsøkt, og det ble utarbeidet en oversikt over tilstand og arealbruk, samt de endringer som hadde skjedd siden første gangs registrering. Andre kontrollregistrering i 2006 omfattet 172 kulturminner mens tredje kontrollrunde i 2011 omfattet 164. De samme kulturminnene ble oppsøkt ved alle tre kontroller, med unntak av kulturminner som er tapt og kulturminner som er omdefinert til naturdannelser. Dette gir mulighet til å se på endringer i tilstand og arealbruk over tid og et grunnlag for å peke på trusler mot kulturminner samt utviklingstendenser i trusselbildet.
Kontrollregistreringen i 2011 er den tredje kontrollen av automatisk fredete kulturminner i Guovdageainnu suohkan/Kautokeino kommune. På samme måte som ved tidligere kontroller er kulturminnenes tilstand registrert og årsak til skade er dokumentert. Undersøkelsen kartlegger også hvilke arealtyper kulturminnene ligger på, og om det har skjedd endringer i arealbruk siden forrige kontroll. Resultatene fra kontrollregistreringen i 2011 viser at 14 kulturminner er skadet mens tre ikke ble gjenfunnet. Dette er en økning i skadefrekvensen sammenlignet med kontrollene i 2000 og 2006. I perioden 2006-2011 har gjennomsnittlig skade per år vært 1,71%, mens det for første kontrollperiode var 0,94% og for andre periode 0,4% per år. Barmarkskjøring er den viktigste skadeårsaken, både som enkeltstående skadeårsak og som en del av et sammensatt skadebilde. Motorisert ferdsel i utmark forventes også fremover å utgjøre en trussel for kulturminner i Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune.
Oppdraget er utført på bestilling fra Riksantikvaren som ønsker en kartlegging av årsakene til at den registrerte kulturminnebestanden desimeres.



