Risbøl, Ole; Stene, Kathrine og Sætren, Anne (red.). 2011. Kultur og natur i Grimsdalen landskapsvernområde. Sluttrapport fra DYLAN-prosjektet. – NIKU Tema 38. 221 sider.

ISSN 1503-4909
ISBN 978-82-8101-110-6

Sammendrag
Rapporten presenterer forskningsresultatene fra DYLAN-prosjektet for Grimsdalen landskapsvernområde gjennomført i perioden 2009–2010. De deltakende institusjonene har vært Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, NIKU- Norsk institutt for kulturminneforskning og statsstipendiat Helge I. Høeg.

De arkeologiske undersøkelsene i 2009–2010 var konsentrert til området rundt Bjørnsgårdsætre/Grimsdalshytta. I tillegg ble det utført mindre undersøkelser ved Haverdalsseter for komparative analyser av forholdene i Grimsdalen og Haverdalen.

Åtte fangstgroper ved Bjørnsgårdsætre ble undersøkt. Disse lå i ulike deler av et fangstsystem for villrein som består av rundt 60 groper. Det er usikkert når fangstsystemet ble etablert, men systemet var i bruk i bronsealder og tidlig jernalder, og det gikk trolig ut av bruk rundt Kr.f. Dette er mange hundre år før massefangsten av rein på Einsethø, i vestre del av dalen, ble utført. Størrelsen på fangstsystemet tyder på overskuddsproduksjon, og indikerer at fangstfolkene hadde bytterelasjoner til andre grupper som hadde behov for fangstprodukter.

Fem hustufter på to ødesetre, Gammelstulen og Stulen, ble undersøkt. Bygningene kan knyttes til den eldste seterdrifta i området, og utgravningene viser at setrene ble etablert på 1400- og 1500-tallet. Ingen av bygningene er avmerket på kart fra 1827, og setrene må derfor ha gått ut av bruk før dette tidspunktet.

De pollenanalytiske undersøkelsene viser at Grimsdalen har vært en skogkledd dal i tusenvis av år. Skogen besto av furu og bjørk. Omkring Kr.f., muligens noe før, ses en reduksjon av furuskogen i flere diagrammer. De første spor av beiteaktivitet kan påvises rundt 400 f.Kr. Analysene viser en intensivering fra 700-tallet. Dette kan muligens ses i sammenheng med fast bosetning i området i vikingtid/tidlig middelalder. Påvisning av kornpollen viser at det er gjort forsøk på korndyrking i romertid (0–400 e.Kr.) og rundt 1200 e.Kr.

De pollenanalytiske undersøkelsene i Haverdalen viser et annet mønster enn for Grimsdalen. Skogen desimeres noe tidligere, samt at de eldste sporene etter beiting kan påvises rundt 1000 f.Kr. Den mest påfallende forskjellen fra Grimsdalen er spor etter korndyrking. Forsøk på korndyrking skjer allerede i begynnelsen av førromersk jernalder. Fra romertid er det påvist kontinuerlig korndyrking av havre, og litt seinere bygg, med innslag av rug. Kontinuerlig korndyrking kan indikere at det har vært en gård her. Det er mulig at det er de lokale klimatiske forholdene som har gjort det mulig å dyrke korn i området over en lang tidsperiode. Pollendiagrammene viser ikke utslag for økt beiting og uttak av skog i perioden fra 1600 til 1900-tallet. I denne perioden har det vært en økning i antallet setre, samt vintersetring fra cirka 1800.

Grimsdalen er kjent som et område med relativt stor funnhyppighet av rødlistede plantearter. Geologien i indre del av dalen er rik og det finnes mye finkornede sedimenter som har gitt grunnlag for seterbruk. Det ble gjort en detaljert undersøkelse av sjeldne moser knyttet til fuktige grasmarkene i området. Det ble gjort mange funn, spesielt kan nevnes fjellgittermose som er har en arktisk utbredelse med sørlig utløper i Grimsdalen.  
Dalen ble også gjennomgått med tanke på å finne rødlistede karplanter. Særlig én art, Gåsefot, ble funnet i relativt stor mengde (Norges høyesteliggende funn og største populasjon). Dette er en kulturart som er sterkt knyttet til seterdriften i området. Landskapsutviklingen i Grimsdalen er preget av gjengroing. På sikt vil denne gjengroingen være en trussel mot slike kulturarter som er avhengig av åpne områder som et resultat av hevd.

Et av landskapsvernområdets formål er vern av seterbebyggelse. Prosjektet har gjennomført en vurdering av tilstanden for bebyggelsen i hele Grimsdalen og Haverdalen, samt endringer i tilstand ut fra SEFRAK-registreringene som ble gjennomført i perioden 1978–1982.  Formålet har vært å etablere grunnlagsdata for framtidig forvaltning og miljøovervåking av kulturminner fra nyere tid (etter 1536). Ingen slik oversikt eller overvåking eksisterer innenfor landskapsvernområdet i dag. Resultatene fra undersøkelsen viser at 12 % av bygningsmassen er tapt i løpet av 30 år. Det er et større tap av løer og fjøs enn av seterstuer. Situasjonen for bygningstypen løer er mest alvorlig.

Det var også et mål å vurdere SEFRAK-registreringenes kvalitet og brukbarhet. SEFRAK-materialet viste seg å være godt egnet til et slikt formål, men det er lite tilgjengelig og er ikke oppdatert eller kvalitetssikret. Tidsgrensen ved 1900 er også lite meningsbærende ut fra en kulturhistorisk vurdering og bør kompletteres. Når dette gjøres gir materialet mange muligheter for framtidig forvaltning og forskning.

I 2010 ble 25 km2 av Grimsdalen laserskannet fra helikopter. De innhentede dataene ble brukt til å lage en detaljert 3-dimensjonal terrengmodell. Hensikten med skanningen var todelt: dels å påvise eventuelt flere kulturminner enn dem som var kjent fra før, og dels å teste ut hvordan fjernmålingsdata kan brukes som grunnlag for miljøovervåking av verneområder.

Det ble funnet relativt få nye automatisk fredete kulturminner, noe som viser at Grimsdalen var godt registrert fra før hva angår synlige arkeologiske kulturminner. Av sikre førreformatoriske kulturminner ble det funnet 13 fangstgroper. Derimot ble det påvist mange spor etter etterreformatorisk påvirkning av landskapet, spesielt etter aktiviteter knyttet til bergverksdriften ved Folldal gruver som pågikk fra midten av 1700-tallet og langt innpå 1900-tallet.

En målsetning med å ta i bruk laserskanning i prosjektet var å vurdere potensialet for å ta i bruk fjernmålingsdata til miljøovervåkingsformål. Dette ble gjort ved å fremstille to sett med terrengmodeller, en som viser dagens situasjon og en som viser en manipulert fremtidig versjon. Disse to modellene ble brukt til å lage en automatisert endringsdeteksjon som en illustrasjon på overvåking av landskapsendringer ved hjelp av fjernmålingsteknologi.