Skanningsdata hentet inn med laserinstrumenter gir grunnlag for å lage meget nøyaktige gjengivelser av gjenstander og overflater. Etter at man for ca. 10 år siden begynte å montere laserskanningsinstrumenter i fly er det i tillegg blitt mulig å lage svært høyoppløselige kartlegginger av hele landskap. Dette har åpnet for store muligheter innenfor kartlegging og overvåking av kulturminner.

En av de fremste fordelene ved flybåren laserskanning er at man kan velge å jobbe med en terrengmodell med eller uten vegetasjon som kan fjernes fra modellen. Vegetasjonsfrie terrengmodeller egner seg svært godt til å analysere, tolke og visualisere forhold på bakken i 3D fra alle vinkler og aspekter som ligger mellom froske- og fugleperspektiv. Bruken av flybåren laserskanning kan betegnes som et kvantesprang innenfor kartlegging og visualisering. Flybåren laserskanning ble første gang tatt i bruk i arkeologien litt innpå 2000-tallet og siden har bruken vært økende.

Metoden er dels tatt i bruk til å kartlegge godt synlige og kjente kulturminner i jordbrukslandskapet og dels til å identifisere og kartlegge kulturminner i skog. I det siste har flybåren laserskanning også vært brukt innen hagearkeologi. Formålet med laserskanningsprosjektene som NIKU har gjennomført har vært å teste ut bruken av flybåren laserskanning i forhold til å påvise og dokumentere kulturminner fra lufta med et spesielt fokus på kulturminner i skog.

Gjennom flere forsknings- og utviklingsprosjekter jobber NIKU med å optimalisere bruken av flyskanning innenfor forvaltning, forskning og formidling av kulturminner. Det arbeides også med å utvikle metoder for miljøovervåking basert på denne metoden. Metoden kan fremdeles betegnes som ny og det sees en stadig voksende interesse for å ta i bruk dette som et verktøy innenfor kulturminneforvaltning og -forskning.