Georadar_foto NIKU.jpgUndersøkelse med georadar. Gokstadhaugen i bakgrunnen.

Bebyggelse fra vikingtiden oppdaget ved Gokstadhaugen

Spor etter større bylignende bebyggelse og gateløp fra vikingtid er for første gang oppdaget nær Gokstadhaugen øst for Sandefjord i Vestfold – uten å grave i jorden. Hva funnet egentlig representerer er det for tidlig å si noe sikkert om, men dette kan ha vært del av et større handelssentrum med verksteder og havn med tilknytning til funnene i den kjente Gokstadhaugen.

Så langt har undersøkelsen avdekket to rekker med i hvert fall 15 bygninger, liggende på hver sin side av en tre meter bred og 80 meter lang gate. I tillegg er det funnet rester etter flere gravhauger. Bebyggelsen ligger 550 meter sør for Gokstadhaugen, og antas å være fra rundt år 900. Det dreier seg her ikke om jernalderens klassiske langhus, men mange mindre hus oppført planmessig, to rekker med en gate imellom. Vi ser helt tydelige bygnings- eller tomtestrukturer.

Bebyggelse fra vikingtiden oppdaget ved Gokstadhaugen
Datagenerert bilde av funnstedet, med den bymessige bebyggelsen til venstre sammen med spor etter flere gravhauger. Gokstadhaugen oppe til høyre. Den blå linjen indikerer hvor det var sjø i vikingtid. I dag er dette tørt land. Illustrasjon: NIKU
Bebyggelse fra vikingtiden oppdaget ved Gokstadhaugen
Utsetting av målesystem. Foto: NIKU

Bosetningen har i vikingtid ligget rett ved strandsonen hvor det også trolig har vært en havn. Vi har også funnet såkalte anomalier (geofysiske spor) etter utstrakt virksomhet i området mellom flo og fjære. Det er her klare strukturer som vi foreløpig ikke kan si sikkert hva er, men som kanskje har hatt med et havneanlegg å gjøre. Mens bebyggelsen i vikingtid lå 20–30 meter fra sjøkanten, befinner sjøen seg i dag 1,4 kilometer unna, noe som skyldes 3–4 meters landheving gjennom mer enn tusen år.

Lokaliteten på Heimdal har vært kjent fra tidligere gjennom fylkeskommunens registrering fra 1995, hvor det  dukket opp enkelte strukturer samt en rekke spennende gjenstandsfunn. Den gangen ble det benyttet gravemaskin og sjakting som undersøkelsesmetode. De nye funnene fra 2011 ble oppdaget uten å ta et eneste spadestikk. Det har vært benyttet både laserskanning fra fly (LIDAR) og geofysiske metoder i form av magnetometer og georadar over store arealer ved og i nærheten av Gokstadhaugen. De ulike metodene registrerer forskjellige signaler, som kan settes sammen til et mer helhetlig bilde av området. Bildene fra undersøkelsene ble nylig tolket av arkeologer både fra Norge og Wien.

Fra NIKU er det arkeologene Lars Gustavsen og Lise-Marie Bye Johansen som har jobbet i felt. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Kulturhistorisk museum (UiO) og forskningsprosjektet «Gokstad revitalised» som ledes av Jan Bill. Videre er Universität Wien (VIAS) kraftig inne på teknologisiden. Arbeidet har vært gjennomført i nært samarbeid med arkeologene hos «Kulturarv» i Vestfold fylkeskommune.

Vitenskapelig bygger prosjektet på teknologi til bruk ved storskalaregistrering i form av geofysiske undersøkelser. Mye av teknologien er utviklet gjennom et internasjonalt forskerteam organisert under Ludwig Boltzmann institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology (LBI ArchPro). NIKU leder her den norske delen av prosjektet. Dette er for øvrig det samme forskerteamet som under tilsvarende undersøkelser i 2011, utenfor Wien fant sporene etter en Gladiatorskole fra 100-tallet e.Kr., og i 2010 sporene av en ukjent «Henge» bare 900 meter fra det berømte Stonehenge i England.

I løpet av våren 2012 skal de samme forskerne utføre en mer finmasket kartlegging ved hjelp av georadar og magnetometer i forkant av en eventuell senere arkeologisk utgraving.

Bebyggelse fra vikingtiden oppdaget ved Gokstadhaugen
Gokstadskipet. Foto: Knut Paasche

Teknologifakta:

Georadar: Høyfrekvente radarsignaler som kan trenge flere meter ned i bakken. Arkeologiske strukturer og lag reflekterer signalene tilbake til instrumentet.

Magnetometer: Måler ørsmå magnetiske endringer i bakken. Egnet til å finne arkeologiske strukturer der de magnetiske egenskapene er endret ved menneskelig aktivitet.

Mer om funnet:

Kulturhistorisk museum

NRK

Tønsberg blad

Sandefjords blad

The Foreigner

epoc

Archaeoscoop