Arkeologisk geofysikk

Arkeologisk geofysikk er en samlebetegnelse på en rekke forskjellige metoder som lar oss dokumentere og visualisere arkeologiske lag, anlegg og strukturer uten å måtte ty til fysiske inngrep. Det finnes om lag 10 metoder som faller inn under dette begrepet, hvorav de mest brukte er magnetometri, resistivitet, magnetisk susceptibilitet og georadar.

Arkeologisk geofysikk har vært i bruk innen arkeologien siden midten av 1940-tallet, og har i mange land blitt en vanlig undersøkelsesmetode, både i forbindelse med forskningsprosjekter og i forvaltningsøyemed. I Norge har det opp gjennom årene vært gjennomført sporadiske undersøkelser med forskjellige instrumenttyper og metoder, uten at disse har fått riktig gjennomslag. De siste årene har man imidlertid innsett at metodene også kan brukes her til lands.

Metodeutviklingen innen dette faget går raskt, og er tett knyttet til den generelle utviklingen innen datateknologi. Ved hjelp av kraftigere datamaskiner og bedre programvare kan vi i dag undersøke større områder innenfor mindre tidsrammer, mens etterprosesseringen av dataene lar oss også se resultatene raskere enn før. Dette har ført til at undersøkelsesområdene ikke lenger trenger å begrenses til den enkelte lokalitet, men at hele landskap kan undersøkes. Bruk av geofysiske metoder kan således være til hjelp ved for eksempel avgrensning av lokaliteter, til analyser og tolkinger så vel som til visualisering av hvordan lokaliteten en gang kan ha sett ut. Ved å undersøke større landskapsrom er det også mulig å sette lokalitetene inn i en større kontekst.

De geofysiske metodene er fullstendig inngrepsfrie og undersøkelsene berører ikke de arkeologiske kontekstene på samme måte som for eksempel maskinell sjakting. I tillegg kan man undersøke store flater på kort tid, noe som gjør disse metodene svært kostnadseffektive. Man bør imidlertid være klar over at geofysikk som metode også har sine begrensninger. Ved hjelp av geofysiske instrumenter er man i stand til å registrere endringer i de fysiske egenskapene i jordsmonnet, som for eksempel magnetisme og elektrisk motstand. Dette er egenskaper som i enkelte tilfeller kan påvirkes av naturlige fenomener, og det er heller ikke alle typer arkeologiske kontekster som innehar egenskaper som kan registreres av de geofysiske instrumentene.

Det er derfor svært viktig at man kombinerer kunnskap om lokalitetens fysiske egenskaper med kulturhistorisk og geofysisk kompetanse slik at undersøkelsen kan gjennomføres på best mulig vis og at resultatene kan tolkes på riktig måte. Tilgang til forskjellige typer instrumenter er også en nødvendighet ettersom man ofte er nødt til å bruke komplementære metoder for å få et bra resultat.

ARKEOLOGISK GEOFYSIKK VED NIKU

NIKU satser tungt på videreutvikling av geofysiske metoder i Norge, og har derfor inngått en samarbeidsavtale med UVTeknik som er en del av det svenske Riksantikvarieämbetet. UVTeknik er Sveriges ledende leverandør av geofysiske tjenester innen arkeologien og innehar høy kompetanse samt lang erfaring innen faget. Gjennom vårt samarbeid med UVTeknik kan vi tilby både magnetometriske undersøkelser og georadarundersøkelser. I tillegg har NIKU inngått en samarbeidsavtale med Bioforsk Jord og Miljø på Ås i forbindelse med undersøkelser som involverer elektrisk motstandsmålinger.

Samarbeidspartnernes rolle i denne sammenheng er teknisk kompetanse og jordkunnskap, mens NIKU bidrar med kompetanse på de arkeologiske og kulturhistoriske analysene. I tillegg står NIKU for prosjektetablering og administrasjon i forbindelse med feltarbeidet.

Publisert