Geofysiske undersøkelser
Arkeologiske registreringer gjennomføres i dag i betydelig grad ved maskinell sjakting. Dette er en metode som er effektiv i forhold til å finne spesielle kulturminnetyper, som for eksempel bosetningsspor og overpløyde gravhauger. Men metoden skader også mange kulturminner og spørsmålet er om det finnes metoder som kan være med på å prioritere, og dermed begrense skadevirkningene av prøvesjaktingen.
Ved bruk av geofysiske undersøkelsesmetoder kan vi undersøke arkeologiske lokaliteter uten å måtte ty til fysiske inngrep. I våre prosjekter bruker vi hovedsakelig georadar, men vi kan også kombinere disse undersøkelsene med for eksempel magnetometerundersøkelser, satellittbilder og laserskanning. På denne måten kan vi kartlegge både terrenget oppå bakken og de arkeologiske strukturer under markoverflaten. Tilslutt samles resultatene i et geografisk informasjonssystem og funnene kan på denne måten visualiseres digitalt.
Fordelene med denne typer undersøkelser er mange:
- Metodene er inngrepsfrie. Mens tradisjonell arkeologi er ødeleggende ved at jord og kulturlag blir fjernet, kan man ved hjelp av geofysikk kartlegge en lokalitet uten at det er nødvendig med direkte inngrep i bakken.
- Metodene er kostnadseffektive. Man kan undersøke store områder i løpet av relativt kort tid.
- Områder som ikke kan graves, som for eksempel kirkegårder, kan kartlegges.
- Ved å undersøke et stort areal kan man sette de arkeologiske lokalitetene inn i en større sammenheng.
Metodene som nå utvikles erstatter ikke den tradisjonelle gravende arkeologien, men er et verdifullt tilleggsverktøy for å gjennomføre arkeologiske registreringer effektivt og med gode faglige resultater.
Selv om teknologien som brukes i disse instrumentene i seg selv ikke er ny, har måten den brukes på vært i rivende utvikling. Der man tidligere har benyttet seg av ett eller to individuelle instrumenter, monteres nå et antall av instrumentene på brede skinner som trekkes eller dyttes av minitraktor eller ATV. Dette gjør at det er mulig å dekke store områder på relativt kort tid. Instrumentene er også montert svært tett i forhold til tidligere, inntil 8 cm, noe som gjør at oppløsningen på datasettene blir svært høy. Metodene kan altså vise om bakken skjuler rester etter ukjente bosetninger, graver eller gamle veier, men også nyere tids inngrep i grunnen kommer fram som eksempelvis dreneringsgrøfter og overpløyde veifar. Alt dette uten så mye som et spadestikk i jorda.
Har du spørsmål om arkeologisk geofysikk, kontakt: lars.gustavsen@niku.no
Eller fyll ut dette skjemaet og send det til oss via epost eller vanlig post:
Les mer om våre geofysiske undersøkelser på arkeologibloggen
