Elisabeth Andersen er kunsthistoriker med middelalder som spesialfelt.

Hun arbeider med prosjekter knyttet til kirkebygg og kirkeinventar, og er prosjektmedarbeider på prosjektet norgeskirker.no. For tiden forsker hun på madonnaskap fra perioden ca. 1150-1350.

Andersen er redaktør for NIKUs publikasjoner og jobber med registrering og rapportering av forskningsaktiviteter i NIKU.

Andersen er cand. philol fra UiO.

Åse Dammann er etnolog og har vært ansatt i NIKU siden 2005.

Hennes hovedarbeidsområder er bygninger og bygningsmiljøer i et kulturhistorisk perspektiv, miljøovervåkning og tilstandsvurdering av bygninger, vurdering av verneverdi, kulturminner i et bruker- og eierperspektiv, offentlig kulturminneforvaltning, og kirkebygg og kirkerom i endring og bruk.

Hun er fra 2010 prosjektleder for Riksantikvarens miljøovervåkningsprosjekt ”Gamle hus da og nå”, hvor tap og endringer i den eldre bygningsmassen i 18 utvalgte kommuner registreres over 20 år, for å gi statistisk grunnlagsmateriale for kulturminnepolitiske strategier.

Dammann har tidligere jobbet i Fortidsminneforeningen. Hun har hovedfag i etnologi fra Universitetet i Oslo i 2003, og er tidligere utdannet cand. jur. fra Universitetet i Oslo i 1984. Hun har studert kristen billedkunst og kirkebyggets historie ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo i 2007 og 2010.

Jens Christian Eldal er kunsthistoriker og seniorforsker (forsker I), og har vært ansatt i NIKU siden 1995.

Hans hovedarbeidsområde er bygningsvern, fortrinnsvis basert på bygnings- og arkitekturhistoriske vurderinger. Han har spesielt arbeidet med større verneplaner, blant annet for norske kirker og bygninger tilhørende Universitetet på Ås, Tollvesenet, Statskog, Entra og Jernbaneverket/Rom Eiendom. Han har publisert bøker om 1800-tallets kirker i Norge og om sveitserstilen og dragestilens utvikling i Norge, og hvordan disse stilartene først oppsto i Europa. Han publiserer jevnlig artikler om arkitekturhistoriske emner fra tollboder, nasjonalromantikk og norsk-amerikanske kirker til store, røde låver.

Eldal var antikvar hos Riksantikvaren fra 1979 til 1995, de siste 12 årene som førsteantikvar og leder av Riksantikvarens daværende kirkeavdeling.

Eldal har magistergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo fra 1978.  Han ble dr.philos. samme sted i 1997.

Knut Fageraas er etnolog og forsker III i NIKU.

Hans forskning i NIKU har i første rekke dreid seg om verdensarv, verdiskaping og kulturell verdsetting av natur og materiell kultur. Han har blant annet deltatt i flere forskningsprosjekter om verdensarvstedene Vega og Røros og steder med satsing på verdiskaping med kulturminner både ved kysten og i innlandet. Han har i de siste årene også hatt oppdrag med landsverneplanen for skogsektoren og annen kulturminneregistrering.

Han har tidligere arbeidet ved flere museumsinstitusjoner; Norsk Skogmuseum og Klevfos Industrimuseum (2003-2006), Oslo bymuseum (2002-2003) og Hedmarksmuseet (1992-1998). Han har også arbeidet som nyhetsformidler i Siste Nytt Gruppen AS (1999-2001).

Fageraas er utdannet etnolog med statsvitenskap, kunsthistorie og historie i fagkretsen og har kjernekompetanse innenfor bygningskultur, kulturarv, museologi, skog- og industrihistorie. Hans interessefelter strekker seg fra tradisjonelt jord- og skogbruk til modernitet og urbanisme. I dag holder han på med en PhD om Vegas verdensarv som del av arbeidet i NIKU og tilknyttet Institutt for kulturstudier (IKOS) ved Universitetet i Oslo, med delfinansiering fra Norges forskningsråd (NFR).

Anne-Cathrine Flyen er sivilarkitekt og forsker III, og har vært i NIKU siden 2000, med et opphold i perioden 2002-2007, da hun jobbet hos Sysselmannen på Svalbard.

Hennes fagområde er teknisk bygningsvern, og innbefatter blant annet skade- og tilstandsvurdering av bygninger og konstruksjoner, nedbrytning av konstruksjoner og materialer, klimarelaterte skader og kulturminnevern i polare strøk.

Flyen har deltatt i flere EU-finansierte forskningsprosjekter innen miljøovervåking og skader i bygninger og har jobbet i store, tverrfaglige norske prosjekter, spesielt innen kulturminnelokaliteter og miljøeffekter fra slitasje og biologisk nedbrytning av kulturminner.

Flyen har utstrakt erfaring fra bygningsforskning og jobbet som forsker i Byggforsk, nå SINTEF-Byggforsk, i perioden 1988-1994. Hun har også bred erfaring fra offentlig kulturminneforvaltning med fartstid fra Byantikvaren (1994-1998), Riksantikvaren (1998-2000) og Sysselmannen på Svalbard (2002-2007).  Hun er utdannet sivilarkitekt fra NTNU i Trondheim.

Annika Haugen er sivilingeniør og forsker II, og har vært i NIKU siden 1997.

Hennes hovedarbeidsområder er klimatekniske problemstillinger i eldre bygningskonstruksjoner og tekniske problemstillinger relatert til murkonstruksjoner. Hun er en del av det bygningstekniske forumet i NIKU.

Haugen har tidligere arbeidet på arkitektkontor i Sverige og hos Riksantikvaren i Oslo. I tillegg har hun vært doktogradsstipendiat på Arkitekthøgskolen i Oslo og tok i 1997 doktorgraden med avhandlingen ”Uppvärmning och bevarande av medeltida stenkyrkor, en byggnads-och klimatteknisk studie av naturstensmurverk”.

Anne Marta Hoff er kunsthistorikar og forskar III og har vore i NIKU sida 1994.

Hovudarbeidsområdet er kyrkjeforsking og kyrkjedokumentasjon, primært knytt til prosjektet Norges Kirker. Ho arbeider også med kyrkjerelaterte kunsthistoriske emne innafor områda ikonografi, kyrkjeleg småkunst (parament, rituelle kar), snekkararbeid, måleri, kyrkjebygning og liturgi.

Hoff er medlem av NFG (Nemnd for Gudstenesteliv) under Kyrkjerådet. Ho er leiar av Fagråd for kyrkjekunst hjå Biskopen i Bjørgvin.

Hoff var knytt til arbeidet med Norges Kirker hjå Riksantikvaren før prosjektet vart overført til NIKU ved opprettinga i 1994.

Hoff tok Cand. Philol.-eksamen ved Universitetet i Bergen i 1991. Hoff har også Cand. Polit. – grad  frå UiO og har tidlegare arbeidd ein periode som kateket, og ein periode ved Norsk Lærarakademi. 

Lars Jacob Hvinden-Haug er dr. ing., sivilarkitekt MNAL og er ansatt som forsker. Han har vært i NIKU siden 2006.

Foruten bred erfaring fra kulturminnevernet, spesielt gjennom bygningsarkeologiske undersøkelser og kartlegging av kulturminneverdier fra alle perioder, har Hvinden-Haug gjennom mange år arbeidet med norsk arkitekturhistorie sett i en internasjonal kontekst, og på bakgrunn av samfunnsmessige sammenhenger, spesielt i 1600- og 1700-årene. Dette gjelder foruten bygningenes uttrykk også interiør- og hagekunst. Han har erfaring med prosjektarbeid i utlandet.

Hvinden-Haug er utdannet sivilarkitekt fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og disputerte der til graden dr. ing. med avhandlingen “Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes fordeling 1660-1733” i 2008.

Regin Meyer er arkeolog og har bygningsarkeologi, middelalder-arkeologi og bygningsvern som hovedfelt.

Arbeidet berører først og fremst murbygninger og ruiner fra middelalderen, med tolkninger av disse i sin opprinnelige kontekst og omgivelser, samt feltundersøkelser, tilstandsanalyser og tiltaksplaner. Han er dessuten involvert i flere dokumentasjons- og undersøkelsesprosjekter hvor laserskanning og annen avansert teknologi benyttes. 

Meyer har tatt hovedfag ved Universitet i Oslo samt middelalderhistorie og -arkeologi ved University of St Andrews og Lunds Universitet. Han har tidligere kombinert feltarkeologi med praktisk istandsettelsesarbeid på middelalderske bygninger og ruinlokaliteter.    

Leidulf Mydland er forsker og avdelingsleder i bygningsavdelingen, og har vært i NIKU siden 2005.

Foruten utstrakt erfaring fra kulturminneforvaltning, ledelse og administrasjon har Mydland gjennom mange år arbeidet med spørsmål knyttet til kulturminners verdi og betydning, og hvordan kulturminner oppfattes, forstås og brukes både i en nasjonal kontekst og ikke minst i lokalsamfunnet.

De siste 5 årene har han hovedsakelig arbeidet med bruken og betydningen av de mange skolehusene som ble oppført etter fastskolereformen 1860 og hvordan disse tilskrives kulturminneverdi i en lokal kontekst.

Mydland har bred erfaring fra arbeid med kulturminnevern og har tidligere arbeidet som arkeolog ved Arkeologisk museum i Stavanger (1989-1990), Vest-Agder fylkeskommune (1991-1993), vært fylkesarkeolog i Østfold (1993) og fylkesarkeolog i Oslo (1993-1999). Han har også arbeidet som planansvarlig antikvar hos Byantikvaren i Oslo (1999-2004).

Mydland er utdannet fra Universitetet i Bergen med fagene Historie, Miljø- og ressursforvaltning og hovedfag i arkeologi samt videreutdanning innen arealplanlegging og bygningsvern (NTH, 1999) og Plan- og bygningsrett (UMB 2004).

Anne Sætren er etnolog og forsker III, og har vært ansatt hos NIKU siden 2007.

Hun arbeider med forskning og utredning knyttet til offentlig sektor og virkemiddelbruk, og jobber for tiden med en evaluering av "Spesielle miljøtiltak i jordbruket" (SMIL) – freda og verneverdige bygninger og andre kulturminner og -miljøer. I 2009 utarbeidet hun er rapport for Riksrevisjonen: “Nasjonalt resultatmål 3 for kulturminnevernet – en undersøkelse av status og muligheter for måloppnåelse i 2020”. Sætren har lang erfaring med utredning av kulturminneverdier, og har hos NIKU også arbeidet med landsverneplaner. Et annet sentralt forsknings- og interesseområde er kulturminnefeltets historie og kulturminnebegrepets relativitet.

Sætren har erfaring fra offentlig kulturminneforvaltning og har tidligere vært ansatt i hos Byantikvaren i Oslo (2003-2007) og Akershus fylkeskommune (1995-1996). Hun har 20 års erfaring med registrering av ulike typer kulturminner. Sætren har vært universitetslektor i etnologi ved Universitetet i Oslo (2000-2002), og skrevet to kulturhistoriske bøker.

Sætren er utdannet etnolog ved Universitetet i Oslo, og har støttefag i historie og arkeologi. Hun har etterutdanning i kulturminnerett.

Mari Sandsund er bygningsingeniør/bygningsantikvar, og har vore ansatt hos NIKU frå februar 2012.

Hennar arbeidsområde er bygningar og bygningsmiljø, i hovudsak oppmåling, registrering, skade- og tilstandsvurdering av eldre trekonstruksjonar. Hun arbeider også med kulturhistoriske miljø og forvaltningsplanar.

Sandsund er restaureringshandverkar, utdanna ved bygghandverksprogrammet ved Da Capo handverkskule, som no ligg under Gøteborgs universitet. Denne utdanninga gir m.a. heilhetleg kunnskap innanfor restaurering av verneverdige bygnader, bruk av tre som bygningsmaterial og berekraftig byggeteknikk. Vidare uteksaminert som bygningsingeniør frå Mittuniversitetet i Östersund, Sverige i 2007, der med hovudfokus på berekraftige byggeprosessar. Hun harar i tillegg utdanning frå Universitetet for Miljø og biovitenskap (UMB), her innan Skogfag samt Arkitektur og byggeteknikk. Har også deltidsstudie i kulturminnevern ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Sandsund har arbeidserfaring frå praktisk restaureringshandverk, registrering og dokumentasjon av verneverdig trekonstrukasjonar i inn- og utland samt vore rådgivande ingeniør i offentleg forvaltning.

Johanne Sognnæs er sivilarkitekt og har vært ansatt i NIKU siden 2007.

Hun har en bred innfallsvinkel til kulturminner og kulturminnevern. I de senere år har hun hatt fokus på bevaring etter Plan- og bygningsloven, forvaltning av verneområder, modeller for organisering av praktisk vernearbeid, kulturminner som ressurs i samfunnsplanleggingen, byforskning, og kulturarv og stedsidentitet.

Sognnæs har lang erfaring fra offentlig kulturminneforvaltning og har tidligere vært ansatt som byantikvar i Tromsø kommune (1998-2007), som arkitekt i Akershus fylkeskommune 1989-1994 (fylkeskonservator 1992-93), Riksantikvaren 1994 og Sør-Trøndelag fylkeskommune 1980-82.  Hun har praksis fra Plan- og byggesaksbehandling i Bærum kommune (1996-98) og Vestby kommune (1995-96), og fra undervisning på Arkitektavdelingen på NTH (1982-85) og kunstvitenskap ved Universitetet i Tromsø (2006).  Hun har også jobbet som prosjekterende arkitekt i kortere perioder. Hun er utdannet som arkitekt fra ETH Zürich og NTH Trondheim, og har supplert med kurs i Urbanisme fra AHO, samfunnsvitenskap fra Universitetet i Tromsø og prosjektledelse fra BI.

Jan Michael Stornes er spesialist på dendrokronologi (aldersbestemmelse av gamle tømmerhus og bygninger ved å trekke ut og analysere treprøver), oppmåling, tilstandsvurdering og registrering av bygninger og gjenstander.

Ola Storsletten er sivilarkitekt og seniorforsker (forsker I) og har vært i NIKU siden instituttet ble opprettet i 1994.

Storsletten arbeider i hovedsak med eldre norske kirker. I arbeidet med bokverket Norges Kirker, hadde han ansvar for beskrivelser av bygningskonstruksjonene. Siden har mye av hans virksomhet hatt med stavkirkene å gjøre, men også med andre typer kirkebygg. Hans siste større publikasjon er en bok om norske kirker fra 1600-tallet, som ble utgitt i 2008.  

Tidligere var Storsletten førsteantikvar hos Riksantikvaren, der han hadde vært fast ansatt fra 1982. I to perioder har han også vært gjesteprofessor ved Universitetet i Trento i Italia. I en periode var han tilknyttet Store norske leksikon med ansvar for eldre arkitektur.

Han er utdannet ved Arkitekthøgskolen i Oslo og Universitetet i Oslo med fagene kunsthistorie, etnologi, idéhistorie og kirkehistorie. Han har doktorgrad fra Arkitekthøgskolen i Oslo med en avhandling om norske takkonstruksjoner fra middelalderen.

Grete Swensen er etnolog og seniorforsker (forsker I), ansatt i NIKU siden 2000.

Hennes interessefelt er studier av forholdet mellom menneske og miljø. Mange av undersøkelsene hennes har en sosialhistorisk profil, enten det er studier forankret i problemstillinger knyttet opp mot endringsprosesser i bylandskapet, i det bygde miljø på landsbygda eller i byers randlandskap. Kulturhistorisk kunnskap tas i bruk for å kaste lys over endringsprosesser i nåtida.

I senere tid har forskningsfokus vært rettet mot hvordan kulturminner og kulturmiljøer kan inngå som komponenter i dagens fysiske planlegging, inkludert integrering av kulturminner og kulturmiljøer i en levende byutvikling.

Hun har vært prosjektleder i flere forskningsprosjekter med støtte fra Norges forskningsråd, samt vært forskningskoordinator i tre strategiske instituttprogrammer i NIKU. Hun har også deltatt i metodeutvikling omkring sårbarhet i det bygde miljøet og vektlegger spesielt tverrfaglig forskningssamarbeid og bruk av kvalitative metoder.

Hun har tidligere vært ansatt ved Universitet i Oslo, i museumssektoren (Industriarbeidermuseet på Rjukan, Fylkesmuseet i Akershus) og har også vært forskningsleder i Forskningsrådets program Forskning om kulturminnevern (FOK-programmet, 1989-1993).

Grete Swensen har doktorgrad i etnologi og disputerte i 1996 med avhandlingen ‘Moderne, men avleggs? Foreningers byggevirksomhet i formativt perspektiv 1870-1940’.