Sætren, Anne. 2010. Nasjonalt resultatmål 3 for kulturminnevernet. En undersøkelse av status og mulighet for måloppnåelse i 2020. – NIKU Rapport 36: 79.

ISSN 1503-4895
ISBN 978-82-8101-082-6

Rapporten er publisert som pdf-fil. Innbundet utskrift kan evt. kjøpes fra NIKU.

Sammendrag
Oppdraget omfattet en analyse av den nåværende fredningsmassens sammensetning når det gjelder geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde, samt å vurdere forvaltningens muligheter til å nå målet om en mer representativ bredde innen 2020. Fredningsformer og fredningssammensetning er vurdert i følgende tidsrom; per utgangen av 1987, 1988–1997 og 1998–2007. Analysen baserte seg på datamateriale hentet fra Riksantikvarens database; Askeladden, og omfatter ulike fredningsformer av nyere tids kulturminner.

På bakgrunn av de begrensede mulighetene for gode og valide tallmessige utvalg i Askeladden, er det benyttet en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode.
Det er den relative tilstedeværelsen og omfanget av kulturminner knyttet til ulike samfunnslag, samfunnsområder, etniske grupper, tidsperioder og geografiske områder som er gjort til gjenstad for vurdering med hensyn på breddemålene.

Et av undersøkelsens hovedfunn er at kulturminnevernets database ikke er tilrettelagt for å gi oversikt over fredningsmassens breddemessige sammensetning.  I forhold til mulighetene for måloppnåelse i 2020, er det svært alvorlig at forvaltningen med dagens versjon av Askeladden ikke har et egnet grunnlag for å iverksette og overvåke effekten av tiltak rettet mot måloppnåelse.

Med unntak av alder, er ingen av breddemålene tilfredsstillende operasjonalisert i Askeladdens klassifikasjonssystem. Når det gjelder kulturminnenes sosiale og etniske sammenheng, er klassifiseringsverktøy totalt fraværende.  I tillegg til klassifikasjonsmessige mangler, er det gjennom stikkprøver avdekket et større antall klassifikasjonsfeil og -mangler. Stikkprøvene viste også at fredningsvedtakene ofte ivaretok de ulike breddemålene på en langt bedre måte enn det databasen var egnet til å fange opp.

Det har skjedd vesentlige endringer i fredningssammensetningen i de to tiårsperiodene etter 1987. Listefredningen fra 1920-tallet utgjør en stadig mindre andel av totaltallet. Virkemidler som tematiske fredningsplaner og forskriftsfredninger av statlige bygninger og kulturmiljø gir store utslag i fredningsmassen. I perioden 1988–1997 ble det gjennomført tematiske og fylkesvise fredningsplaner som bidro noe til å redusere fredningsmassens skjevhet, selv om antallet enkeltobjekter var relativt lavt. Nye planer av denne typen er ikke igangsatt av Riksantikvaren i perioden 1998–2007.

Den nærings- og virksomhetsmessige bredden har økt de siste 20 årene ved at tidligere ikke-representerte næringer og virksomheter per dags dato er representert i fredningsmassen. De statlige verneplanene gir store utslag i fredningsmassen i form av store antall av enkelte kulturminnetyper. Bredden innenfor primærnæringene kan ikke sies å være tilfredsstillende, blant annet på bakgrunn av at det er gjennomført relativt få fredninger i løpet av de siste 20 årene innenfor denne kulturhistorisk sentrale hovedgruppen. Det innebærer at fredningsmassen fremdeles har slagside mot større gårdsbruk i indre deler av Sør-Norge.

Den tidsmessige bredden i fredningsmassen viser en relativt jevn konveks fordelingskurve, hvor bebyggelse fra 1800-tallet utgjør den største andelen. Et større antall bygninger er imidlertid udaterte i databasen, uten nødvendigvis å være udatert i fredningsvedtakene. Anlegg fra 1900-tallet er relativt bedre representert ved utgangen av 2007 enn ti år tidligere. Andelen bygninger fra 1900-tallet forventes å øke fram mot 2020 som en følge av pågående forskriftsfredninger av statlige bygninger, mens tilsvarende økning neppe kan forventes for bygninger fra 16- og 1700-tallet.

De geografiske skjevhetene mellom landets fylker som fantes i fredningslistene fra 1920-tallet er fremdeles synlige i fredningsmassen. En geografisk analyse er imidlertid begrenset til administrative grenser slik som fylker og kommuner. Det skyldes at Askeladden mangler rommessige analyseverktøy med kulturhistorisk relevans, slik som for eksempel forhold mellom by – land og kyst – innland.

Det foreligger ingen klassifikasjonsmessige verktøy i Askeladden rettet mot kulturminnenes sosiale og etniske sammenheng. Denne delen av undersøkelsen er derfor gjennomført ved hjelp av kvalitative søk og utvalg, hvor fredningsvedtak og objekttyper utgjør datagrunnlaget.

Det breddemessige forholdet når det gjelder fredete kulturminner knyttet til ulike sosiale miljøer er det breddemålet som kommer dårligst ut i denne undersøkelsen. Det både var og er et faktum at fredningsmassen har en stor slagside mot overklassens materielle kultur. Dette har vært erkjent innen forvaltningen siden 1980-tallet.  Ut fra en kvalitativ vurdering er det fortsatt svært store skjevheter i fredningsmassen med hensyn til sosial bredde, særlig innenfor den kulturhistorisk viktige landbrukssektoren.

Det breddemessige forholdet når det gjelder fredete kulturminner knyttet til ulike etniske grupper, er ikke tilfredsstillende. Ved utgangen av 2007 var det kun fredet kulturminner knyttet til den nasjonale minoriteten kvener. Disse fredningene ble gjennomført som et ledd i fylkesverneplanen for Finmark utarbeidet på 1980-tallet. Det ble ved målrettede kvalitative søk ikke funnet fredete kulturminner i Askeladden knyttet til de øvrige nasjonale minoritetene jøder, skogfinner, rom/sigøynere og romanifolket/tatere.

En eventuell måloppnåelse i 2020 er helt avhengig av en operasjonalisering av breddemålene gjennom etablering av et faglig velfundert klassifikasjonsverktøy til overvåking av fredningsmassen. Dette arbeidet må da også omfatte oppretting av systematiske feil og mangler i eksisterende database. I tillegg til et klart behov for et egnet forvaltningsmessig overvåkingsverktøy, er det også behov for større tematiske satsinger rettet spesielt mot de skjevheter i fredningsmassen som er vel kjent, og som en målrettet database vil kunne synliggjøre ytterligere.