Kulturminneforvaltningens kunnskapsbehov 2005-2009

Larsen, K., Myrvoll, M. og Fløisand, I. 2009. Kulturminneforvaltningens kunnskapsbehov 2005-2009. Status for forskning pr. oktober 2008. - NIKU Rapport 35. 30 s. + vedlegg.

ISSN 1503-4895
ISBN 978-82-8101-080-2 (elektronisk)

Rapporten er publisert som pdf-fil. Innbundet utskrift kan evt. kjøpes fra NIKU.

Sammendrag
Det er en uttalt målsetting at forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer skal være kunnskapsbasert, og for å sikre et tilstrekkelig og relevant kunnskapsgrunnlag har Miljøvern¬departementet utarbeidet strategidokumentet ”Katalog over Miljøverndepartementets viktigste kunnskapsbehov 2005-2009”. Katalogen skal nå oppdateres, og som et underlag for dette arbeidet har Riksantikvaren ønsket å få en oversikt over forskning av relevans for kulturminneforvaltningen utført i denne perioden. Denne rapporten gir en slik oversikt pr. oktober 2008. Rapporten gir en kvantitativ oversikt over relevante prosjekter som dekker de prioriterte kunnskapsbehovene. Den er ikke en fulldekkende oversikt over all relevant kunnskapsutvikling knyttet til kulturminner og kulturmiljøer i det aktuelle tidsrommet.

Det har vært en forutsetning i prosjektet at datainnsamling skal basere seg på lett tilgjengelig informasjon, og vi har i hovedsak benyttet oss av nettsøk supplert med intervjuer/samtaler med relevante informanter/ressurspersoner.

Gjennomgangen har tatt utgangspunkt i de syv prioriterte forskingsbehovene i Katalogen og viser at noen kunnskapsbehov er bedre dekket enn andre. Integrert forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer og landskap og Kulturminner som materiell struktur er best dekket. Gjennomgangen viser at det er satt i gang flere nye prosjekter innenfor førstnevnte tematikk, hvilket kan innebære at kunnskapsbehovet vil bli ytterligere adressert i løpet av de kommende årene.

Verdiskaping er et av de tverrgående kunnskapsbehovene, og har en del til felles med kunnskapsbehovet Kulturarven som ressurs i samfunnsutviklingen. Det er gjennomført noe forskning som dekker dette feltet, og det er igangsatt flere prosjekt som vil kunne gi viktige kunnskapsbidrag fremover.

Når det gjelder kunnskap om Aktører og medvirkning i forhold til kulturminneforvaltningen, er det få prosjekter som har forskning på dette som direkte målsetting. Likevel gir flere av prosjektene kunnskap om aktører, prosesser og medvirkning. Kunnskap om effekter og miljøovervåking hører også til dette kunnskapsbehovet. Her er det gjennomført flere gode og relevante prosjekter, blant annet finansiert av EU.

På temaet Kystkultur, som også er et tverrgående kunnskapsbehov, er det gjennomført og igangsatt flere prosjekter som har direkte fokus på kystens kulturminner, eller som har dette som del av et større prosjekt. Likevel er det et hovedinntrykk at den totale mengden prosjekter og resultater på dette felter er relativt beskjedent – sett i forhold til feltes politiske og kulturminnefaglige prioritering (også forskningsmessig).

Når det gjelder Samiske kulturminner og kulturmiljøer finnes flere gode og relevante prosjekter som belyser dette feltet. For øvrig pågår det knapt noe fortidsforskning i Nord-Norge som ikke er relevant for samisk kulturminnevern.

Internasjonale prosesser og rammevilkår er det kunnskapsbehovet som er dårligst dekket opp. Vi har identifisert et par prosjekter innenfor EUs 7. rammeprogram som synes å være relevant i denne sammenheng. Ingen relevante norske prosjekter eller publikasjoner er registrert i gjennomgangen.

Gjennomgangen viser at forskningen som er gjennomgått både har gitt konkrete innspill til praktisk forvaltning og samtidig bidratt med et kritisk blikk på dagens forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Mange av prosjektene har bidratt til viktig nettverksbygging mellom forskningsmiljøer og dermed lagt et grunnlag for kvalitativ god tverrvitenskapelig forskning fremover. Dette er viktige infrastrukturtiltak etterlyst blant annet i Forskningsrådets utredning av forskningsbehovet (Norges forskningsråd 2003).