Husmannsplasser som kulturminner

I seminaret settes det fokus på statusen husmannsplassene har i dag, på hustuften som arkeologisk kildemateriale og husmannsvesenet som lokalhistorisk fenomen og som ramme om et moderne liv.

Seminaret er en del av et strategisk instituttprogram hos NIKU som omhandler kulturminner i jordbrukslandskapet. Et deltema er husmannsplasser på Hedemarken, der NIKU-arkeolog Hilde Amundsen er initiativtaker og prosjektleder.

- Det er først og fremst storbonden som tradisjonelt er blitt formidlet som det fremste historiebærende elementet i dette kulturlandskapet. Men med storgårdene fulgte også husmannsvesenet og husmannsplassene. De virkelige storgårdene kunne ha over tyve husmannsplasser i drift under seg samtidig, mens mindre gårder hadde fra en til flere stuer, forteller Hilde Amundsen.

Spennende sosial historie
Alf Prøysen sitt barndomshjem på Rudshøgda i Ringsaker (bildet) er den mest kjente av husmannsplassene på Hedemarken. Men i dag ligger de fleste husmannsplassene forlatt i terrenget. Andre igjen ligger ”glemt” og ”bortgjemt” på Mjøsstranda eller i skogen.

- Husene er i ulik grad preget av forfall, mange er kun tuftene igjen av. Husmannsplassene har en spennende, men også en problematisk og ”skjult” sosial historie som er interessant, sier Amundsen.

Amundsens har tidligere jobbet som arkeolog i Hedmark fylkeskommune og bor selv på husmannsplassen Lotterud i Stange vestbygd.

Hovedarrangør av seminaret er Hamar-firmaet Disen Kolonial. Seminaret er en del av deres seminarrekke "Breidablikk". NIKU er medarrangør.

Les seminarprogrammet her (PDF).

For mer informasjon kontakt:

Hilde Amundsen
hilde.amundsen@niku.no 
Telefon 23 35 50 61
 

Publisert: 9.8.2009