Flybåren laserskanning anvendes for å lage høyoppløselige digitale terrengmodeller. Den største fordelen med laserskanning fremfor andre fjernmålingsteknikker, slik som flybilder og satellittopptak, er at vegetasjon ikke utgjør noen vesentlig hindring når det skal fremstilles en terrengmodell av et landskap med vegetasjon, for eksempel skog. Dette skyldes at noen av laserstrålene som sendes av gårde fra utstyr montert under flyet i regelen trenger gjennom vegetasjonen og når ned til bakken hvorfra de returneres til flyet hvor de lagres. Det er bakkereturene som brukes til å generere terrengmodeller. Terrengmodellene har en detaljeringsgrad som gjør det mulig å studere terrenget i detalj og se bl.a. kulturminner som fremstår som anomalier. Det kan være vanskelig å tolke om anomaliene en ser på bildene er natur eller kultur, men tolkningsmulighetene økes betraktelig ved å ta i bruk et egnet innsyns- og analyseverktøy som er utviklet for å gjøre analyser og studier av denne typen modeller.

Siden 2005 har NIKU med flere samarbeidspartnere testet ut flybåren laserskanning som verktøy for kartlegging og dokumentasjon av kulturminner i forskjellige deler av landet fra Finnmark i nord til Vestfold i sør. Hovedparten av disse prosjektene er gjennomført med finansiering fra Riksantikvaren. Mangelfulle kulturminneregistre, kvalitetssikring av eksisterende registreringer og behovet for miljøovervåkingsmetodikk er nøkkelord som kan beskrive problemstillingene vi jobber med innenfor dette feltet. Vi har gjennom prosjektarbeidet oppnådd gode resultater samtidig som utfordringer og begrensninger er avdekket. En overordnet konklusjon er at flybåren laserskanning er en velegnet metode for å kartlegge og dokumentere kulturminner i alle typer landskap. Det er imidlertid ikke alle kulturminnetyper som lar seg påvise like lett og det er et behov for å jobbe videre med å forbedre tolkningen av terrengmodellene slik at bedre treffprosent og større tolkningssikkerhet oppnås. Vi ønsker også å oppnå økt kunnskap om betydningen de forskjellige parametrene som dataene samles inn med har for kvaliteten på terrengmodellene. Dette er utfordringer det skal jobbes videre med. Det samme gjelder utfordringer knyttet til å ta i bruk flybåren laserskanning som fjernmålingsmetode i forbindelse med miljøovervåkingsprosjekter.

Ole Risbøl