I Norge er hellemalerier sjeldne i forhold til helleristninger. Maleriene vender som regel mot sør, og lokalitetene finnes ved bredden av innsjøer og elveleier eller ved fjordenes forhistoriske strandlinje. I Norge er det registret 33 slike lokaliteter. De knyttes vanligvis til jakt- og fangstsamfunn.
Berget med maleriene skiller seg ut i landskapet. Det kan ofte ha et overheng eller danne en fordypning. Vi mener at slike formasjoner ble oppfattet som portaler, og knytter dette til fangstkulturenes animisme. Denne omfattet troen på at oppsiktsvekkende trekk i landskapet var tilholdssteder for åndskrefter som måtte æres rituelt. Også den førkristne samekulturen betraktet slike spesielle, eiendommelige naturtrekk som kraftsteder, eller hellige steder. Vi mener at portalene ble oppfattet som steder i landskapet hvor åndskreftene var særlig nærværende, og at maleriene bekrefter dette.
Vårt primærmateriale er lokalitetene med hellemalerier i Porsanger, Nordkapp og Alta. Vi arbeider med landskapet hvor de finnes, bergets form, malerienes motiver og samiske kulturminner i området rundt lokalitetene. Vårt prosjekt går ut på å betrakte lokalitetene i en samisk kontekst.
Siden de eldste hellemaleriene i Finnmark trolig er fra yngre steinalder, er de eldre enn fremveksten av samisk identitet. Denne tidfestes gjerne til de siste århundrene f.Kr. Produksjonen av ristninger i Alta opphørte helt i denne perioden. Det er mulig at også hellemaleriene tapte mye av sin betydning i samme tidsrom. Samtidig ble befolkningen i Finnmark mer mobil, så det er ikke umulig at figurmalingen ble gradvis overført til flyttbare artefakter, for eksempel trommene. Likevel døde ikke maling på berg helt ut. Vi har også registrert hellemalerier fra historisk tid. Dette antyder at enkelte innenfor det samiske miljøet holdt fast ved gamle forestillinger, men i det skjulte.
Det første funnet av hellemalerier i Porsanger i 2001 vakte sterke reaksjoner blant den sjøsamiske lokalbefolkningen. De hadde kjent til maleriene fra før, men holdt dem hemmelige for storsamfunnet. Én viktig årsak kan være at maleriene hadde en høy etnisk-symbolsk verdi. Samtidig tilhørte de åpenbart en kategori hellige, tabubelagte steder. En av våre informanter har opplyst at visse tabuforestillinger ennå var i live da maleriene ble funnet.
Siden en stor del av hellemaleriene trolig er eldre enn samisk etnisitet, er det strengt tatt problematisk å regne dem som samiske kulturminner. Men de befinner seg innenfor den samiske bosetningens tradisjonelle område. Dette betyr at de har vært en del av det kulturelle bakteppet under dannelsen og konsolideringen av samisk etnisitet. De har lenge vært synlige i landskapet og gjenstand for skiftende tolkninger innenfor den samiske konteksten. På dette grunnlaget er det mulig å definere hellemaleriene som samiske.
Elin Rose Myrvoll og Terje Norsted |
