Formålet med prosjektet er å belyse hvordan industrialiseringen på ulike måter har preget norske byer i perioden 1840-1970 og hvordan dette kan ivaretas som en del av disse byenes identitet. I prosjektet undersøkes og analyseres hvordan industriarv brukes i ulike byutviklingsprosjekter; hvilke strategier som ligger til grunn for de valg som gjøres og hvilken effekt dette har for hvordan industrihistorien ivaretas og formidles.

Prosjektet konsentrerer seg først og fremst om hvordan industriarv vurderes som del av et større bybilde og ikke om en isolert vurdering av industriminner som kulturhistorisk verdi. Imidlertid inngår i analysen en kritisk vurdering av hvordan industriarven ivaretas og hvilke kriterier som legges til grunn for vurderingen av industriarv som kulturminne.

I prosjektet berøres følgende forskningsspørsmål:
• Hvordan ivaretas industrihistorien og dens ulike aspekter i den pågående deindustrialiseringen og transformasjon av industribyenes sentrale strøk?
• Hvilke faktorer vektlegges mening når et industriområde verdivurderes og gis ny mening?
• Hvilke faktorer er de sentrale historiefortellende elementene i industrisamfunnets byvekst og hvordan passer disse inn i dagens bybilde?
• Hvordan er industrialiseringen materialisert i norsk byutvikling, og hvordan kan dette omsettes til ressurser for videreutvikling?
• Er vernekriteriene for industriarv annerledes enn for andre kulturminner?
• Er det typer virksomhet som i større grad egner seg for bruk og utnyttelse av industrianlegg enn andre?

Områder som analyseres er:
• Case 1 – Oslo: Akerselva vs Alnaelva
• Case 2 – Larvik: Hammerdalen fra jern til hjerne
• Case 3 – Drammen: Fra papirindustri til Papirbredden

Sveinung Krokann Berg og Kari Charlotte Larsen