TJÆRE


NIKU har i oppdrag å undersøke og evt godkjenne tjære til bruk på stavkirkene. Tjæren skal være milebrent tyritjære, og produsentene sender selv inn prøvene. NIKU følger også opp tjærebreingen av enkelte stavkirker og antikvariske bygninger. Videre kan du kontakte NIKU hvis du har generelle spørsmål om tjære eller tjærebreing.



HVA ER TJÆRE?
Hvis man brenner treverk, torv eller kull med begrenset lufttilgang, vil det dannes tjære. Kvaliteten på tjæra er avhengig av råstoffet. I nordisk tradisjon, dvs i Norge, Sverige og Finland er tjære nærmest ensbetydende med tyritjære. Tyri er den harpiksholdige veden som finnes i kjerneved, særlig i furustubber og røtter, eller på steder hvor barken på treet er skadet. 
                                                 

TJÆREBRENNING
Tjærebrenning kan skje på mange måter, enten i lukket beholder, som i en retorte eller gryte (snudd opp ned) med ekstern varmekilde, eller med en direkte kontakt med ilden som i en mile. Til høyre finner du en lenke til Riksantikvaren, på deres nettsider kan du laste ned et eget informasjonsblad angående tjæreproduksjon.

Dokumentasjonsskjema for brenning i mile finner du her (word 121 KB). 


Riksantikvaren
Riksantikvarens informasjon om kulturminner
3.9.11 Tjæreproduksjon

FOR PRODUSENTER
Produksjonsskjema for tjærebrennere
- lastes ned her - fylles ut og sendes inn til Riksantikvaren, Pb 8196 Dep, 0034 Oslo eller NIKU, Pb 736 Sentrum, 0105 Oslo sammen med tjæreprøver som er merket slik at vi vet når i brenningen de ble tatt.

TJÆREBREING
Tjærebreing er påstryking av tjære eller bek på bygninger, båter, ski e.a. Bek er tjære som er kokt inn. Riksantikvaren vil at stavkirkene fra middelalderen som fortsatt tjærebres skal tjærebres med milebrent tyritjære. Tjæren kokes inn før påføring, men som regel ikke så mye at vi kaller den for bek. Til høyre finner du en lenke til et informasjonsblad om tjærebreing (revidert juni 2009). Begge informasjonsbladene kan skrives ut eller bestilles fra Riksantikvaren, og de er gratis. 

Det er også utarbeidet et eget skjema for dokumentasjon av tjærebreing av stavkirker. Dette kan du få tilsendt ved å kontakte oss, se nederst på siden for kontaktinformasjon (skjemaet er revidert og forenklet i juni 2009).




Riksantikvaren

Riksantikvarens informasjon om kulturminner
3.9.12 Tjærebreing      

PhD OM TJÆRE
Innen norsk tjæreforskning har Inger Marie Egenberg skrevet doktoravhandling om emnet. Lenken til høyre leder til en bred presentasjon av denne avhandlingen.


Presentasjon av doktoravhandling
 
                          

TYRIFORSKNING I NIKU

NIKU har deltatt i et såkalt Tyriprosjekt, der første målsetting var å utvikle målbare kvalitetskriterier på tyri til tjæreproduksjon. En annen målsetting var å fokusere på om mengden av tyristubber som er tilgjengelig i områder med tjærebrenningstradisjon fortsatt er god nok. En tredje målsetting var å prøve ut en finsk metode for tyriframstilling, ved barking av trær på rot.

En liten plakat om tyriprosjektet finner du på denne lenken:
Tyriskogen på Dombås (pdf).             

MIDDELALDERPROGRAMMET HOS RIKSANTIKVAREN

Innen programperioden på 5 år fra 1991 el 1992, skulle alle de norske tømmerhusene fra middelalderen settes i stand med mest mulig autentiske materialkvaliteter. Slike materialer var foruten milebrent tjære også never til taktekking og furutømmer med stor utmalmingsgrad, dvs med stor andel av kjerneved. Antallet hus var beregnet til ca 220 stk. Et resultat av programmet var at man påviste at ca 270 av de undersøkte tømmerhusene faktisk var fra middelalderen.


ARTIKKEL OM TJÆRE:

Artikkel om kunnskapsutviklingen i Tjæreprosjektet (samarbeidsprosjekt mellom NIKU og Riksantikvaren) fra 1991 til i dag - publisert i Fortidsminneforeningens årbok i 2004 i pdf-format (1,8 MB)


KONTAKT:
    
Har du spørsmål angående tjære, milebrenning eller tjærebreing kan du kontakte NIKU på post@niku.no eller telefon 23 35 50 00. Postadresse: NIKU, PB 736 Sentrum, 0105 OSLO.


Oppdatert 10.11.2009  Utskrift