Landskap og arealplan

NIKUs landskapsforskning legger til grunn et helhetlig miljøperspektiv på natur- og kulturverdiene i våre omgivelser, og må ses i sammenheng med en helhetlig areal- og ressursplanlegging. Tema landskap og arealplan er i sin karakter tverrsektorielt, og krever en tverrfaglig tilnærming.


Landskap er en fellesbetegnelse for våre fysiske omgivelser og favner helheten av kultur og natur. Det favner også helheten av bebygde og ikke-bebygde områder, fra byer og tettsteder til kyst, fjell og utmark.

Landskaps- og arealplanarbeidets tverrfaglige karakter stiller ekstra store krav til faglig metodikk og utviklingsarbeid. NIKU samarbeider derfor bredt med ulike forskningsmiljøer og samfunnssektorer på dette feltet for å sikre at landskapets kulturhistoriske dimensjon ivaretas og utvikles. Vår forskningsinnsats er både rettet inn mot å få kunnskap, metoder og verktøy knyttet til forvaltning av det fysiske landskapet og mot de som forvalter, bruker og opplever landskapet. Hvordan kan en gjennom arbeidsformer og virkemidler best ivareta og utvikle den kulturhistoriske dimensjonen ved landskapet? Hvilke metoder er best egnet til å identifisere og analysere de kulturhistoriske verdiene? Hva skjer med landskapet i overgangssonen mellom by og omland – et ”belte” som er i press fra begge sider? – og hvordan håndtere dette i en helhetlig areal- og ressursplanlegging? Dette er noen viktige utfordringer ved NIKUs forskningsarbeid på dette feltet.

Det tverrsektorielle og felles ansvaret for landskap understrekes også av den euroepiske landskapskonvensjonen. Den europeiske landskapskonvensjonen legger blant annet vekt på befolkningens medinnflytelse og deltakelse som en nødvendig forutsetning for en god forvaltning av de helhetlige miljøverdiene i landskapet. Det er derfor særlige utfordringer knyttet til det å styrke kunnskap og bevissthet, engasjement og ansvar, deltakelse og innflytelse hos blant annet allmennheten og de frivillige organisasjonene. Hvordan oppfattes den kulturhistoriske dimensjonen ved ulike bylandskap av ulike befolkningsgrupper, og hvordan kan vi best legge til rette for deltakelse?

Eksempler på prosjekter er:

  • Metodeutvikling for kulturmiljø- og landskapsvurderinger
  • Byens randsoner i nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • Friluftsliv og grønnstuktur i by
  • Byparkidealer før og nå
  • Byparker som flerkulturelle møteplasser
  • Samiske hellige steder

Kontakt Kari Larsen

Oppdatert 31.07.2009  Utskrift