Internasjonale traktater og konvensjoner er opprettet for å beskytte den arkeologiske kulturarven som kilde til den kollektive europeiske hukommelsen og som utgangspunkt for historiske og vitenskapelige studier. Malta-konvensjonen (Europarådet 1992) nevner spesifikt bevaring av arkeologisk kulturarv in situ som mål. For å sikre at bevaring in situ oppfyller kravene til en bæredyktig strategi for arkeologisk kulturarv trenger man kunnskap om den nåværende bevaringstilstanden samt om fysiske og kjemiske forhold og forutsetninger for videre bevaring.

Dette prosjektet har som mål å studere muligheter, begrensninger og konsekvenser av in situ bevaring av arkeologiske kulturminner og lokaliteter, særlig i umettet sone (over grunnvannstanden). Kulturlagene i umettet sone er sammen med lagene i fluktueringssonen mellom mettet og umettet sone de kulturminner som er mest sårbare for endringer og nedbrytning. I prosjektet er målet å utforme en arbeidsprosess der man kan identifisere, beskrive og måle relevante parametre for bevaringstilstand og bevaringsforhold for arkeologiske kulturlag i umettet sone og få ut tilstrekkelig med arkeologisk og jordvitenskapelig informasjon. Prosjektet arbeider mot bæredyktig forvaltning av veldig sårbare arkeologiske levn, de arkeologiske kulturlagene. Endelig er det et mål å utvikle avbøtende tiltak som kan redusere effekten av menneskelige inngrep i kulturlagene.