Fra SEFRAK til Askeladden Friis’ etnografiske kart og identifisering av automatisk fredete samiske bygninger
I denne rapporten presenteres en metode for å identifisere automatisk fredete samiske bygninger i SEFRAK gjennom bruk av Friis' etnografiske kart fra 1861. Ved hjelp av Friis’ kart har vi definert samiske bosettingsområder og relatert dem til registrerte bygninger i SEFRAK. Bygninger som er lokalisert innenfor disse områdene, og som er eldre enn 1900 eller fra første kvartal av 1900-tallet, har stor sannsynlighet for å være automatisk fredete samiske bygninger.
Myrvoll, Elin Rose; Holm-Olsen, Inger Marie & Thuestad. Alma Elizabeth. 2011. Fra SEFRAK til Askeladden Friis’ etnografiske kart og identifisering av automatisk fredete samiske bygninger. – NIKU Rapport 48. 43 sider.
ISSN 1503-4895
ISBN 978-82-8101-098-7
Sammendrag
Antallet automatisk fredete samiske bygninger (dvs. eldre enn 100 år) i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden er underrepresentert.
Databasen SEFRAK er et landsomfattende register over eldre bygninger og representerer derfor et stort potensial som kilde
til opplysninger om automatisk fredete samiske bygninger. SEFRAK inneholder imidlertid ingen etnisk kategorisering. Vi har
hatt som målsetting å utvikle en metode som gjør det mulig å lokalisere automatisk fredete samiske bygninger ved å sammenstille
data fra SEFRAK med J. A. Friis’ etnografiske kart fra 1861. De etnografiske kartene gir en kartografisk framstilling av etnisk
sammensetning og språklige forhold fra nordre Nordland til og med Finnmark. Vi ser det som sannsynlig at den etniske kartleggingen
som Friis framstiller i sine kart kan ha gyldighet fram til 1900 og i noen grad de første tiårene av 1900-tallet.
Ved hjelp av Friis’ kart har vi definert samiske bosettingsområder og relatert dem til registrerte bygninger i SEFRAK. Bygninger
som er lokalisert innenfor disse områdene, og som er eldre enn 1900 eller fra første kvartal av 1900-tallet, har stor sannsynlighet
for å være automatisk fredete samiske bygninger. Vi har testet ut den foreslåtte metoden i en testkommune; Skániid suohkan/Skånland
kommune og identifisert 40 bygninger som er eldre enn 1900 og som, i henhold til Friis, er lokalisert til samiske bosettingsområder.
For perioden 1900-1924 identifiserte vi 48 bygninger i de samme områdene. Til sammenligning er det i Askeladden bare registrert
seks bygninger i Skániid suohkan/Skånland kommune.
Ved en tilsvarende bruk av metoden i de 48 kommunene som Friis´ kart dekker, vil det være mulig å mangedoble antallet automatiske
fredete samiske bygninger i Askeladden. Dette vil gjøre Askeladden til et langt bedre redskap for kulturminnemyndighetene
og kommunene i forvaltning og i vedlikehold av automatisk fredete samiske bygninger.
Vi foreslår en prosjektplan der dette gjennomføres i løpet av en femårsperiode (2012-2016) av NIKU. Det vil være nødvendig
å evaluere resultatene og å ta stilling til eventuelle uforutsette problemstillinger undervegs i prosjektperioden. Det forutsettes
derfor at prosjektet gjennomføres i dialog med kulturminnemyndighetene, i første rekke Riksantikvaren og Sametinget. Finansieringen
foreslås lagt til kulturminnemyndighetene sentralt og/eller Sametinget.




