Myrvoll, Elin Rose; Holm-Olsen, Inger Marie & Thuestad, Alma Elizabeth. 2011. Fokus på fangstanlegg. En studie av fangstanlegg i Finnmark. NIKU Rapport 54. 34 sider.

ISSN 1503-4895
ISBN 978-82-8101-104-5

Sammendrag
Fangstgroper for villrein finnes i stort antall i det nordlige Norge, Sverige og Finland. I Finnmark er fangstgroper den mest tallrike typen av registrerte kulturminner. Med utgangspunkt i kartfestede fangstanlegg registrert i kulturminnedatabasen Askeladden har vi foretatt en analyse med særlig fokus på anlegg i Guavdageainnu/Kautokeino og Kárašjoga/Karasjok kommuner. Dette er områder hvor det er registrert et stort antall fangstgroper.  I tillegg inngår Guavdageainnu/Kautokeino i Riksantikvarens miljøovervåkingsprosjekt «Kontrollregistrering av automatisk fredete kulturminner».  Flere av anleggene i Guavdageainnu/Kautokeino er gjennom kontrollregistreringene kartfestet også på enkeltminnenivå.  I tillegg finnes det for begge kommuner mange skisser som viser den innbyrdes plasseringen av gropene i de enkelte anleggene. En gjennomgang av skissene viste at 40 av 64 skisser fra Kárašjoga/Karasjok og Guavdageainnu/Kautokeino inneholdt opplysninger ut over det som finnes i beskrivelsen av anleggene i Askeladden.  

Mange av de registrerte fangstgropsystemene i Finnmark mangler nøyaktig stedfesting (geometri), særlig på enkeltminnenivå. Vi har vurdert muligheter for å kartfeste enkeltminner ved hjelp av visuell analyse av ortofoto. Siden fangstgroper er kulturminner av en viss størrelse, kunne man forvente at gropene ville være synlige på ortofoto ved bruk av ulike billedbehandlingsmetoder som filtrerer/framhever kontraster i bildene.  Vegetasjonen gjorde det imidlertid vanskelig å gjenfinne kulturminner ved en direkte visuell analyse. Dette skyldtes særlig skog og krattvegetasjon som vanskeliggjorde gjenfinningen selv i glissen bjørkeskog.  Vegetasjonen i og like rundt fangstgropene er i mange tilfeller den samme som i områdene omkring, noe som innebærer at fangstgropene skiller seg lite ut fra den omkringliggende vegetasjonen. Det vil trolig være en fordel å bruke bilder tatt på våren før vegetasjonen har vokst opp og løvet har sprunget ut. Oppløsningen på bildene er også av avgjørende betydning, og de bildene vi har anvendt har en oppløsning på 0,5 meter.

Undersøkelsen vår viste at fangstanleggene i Finnmark hovedsakelig er konsentrert til indre områder og særlig langs de større elvene. Den omkringliggende topografien synes å være en integrert del av anlegget og er med på å karakterisere det. Det kan derfor vanskelig skilles ut ulike kategorier fangstanlegg på grunnlag av anleggenes form og størrelse, i stedet bør anlegg og fangstgroper sees som et utrykk for hvordan mennesker i fortiden brukte landskap og topografi i kombinasjon med fangstgroper. Elveløp, terrassekanter og dalfører har virket sammen med gropene og dannet et effektivt «fangstredskap».