Risbøl, Ole, Amundsen, Hilde Rigmor, Bollandsås, Ole Martin, Nesbakken, Anneli. 2011. Flybåren laserskanning til bruk i forskning og til forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Dokumentasjon og overvåking av kulturminner. - NIKU Rapport 45 (40 sider).

ISSN 1503-4895
ISBN 978-82-8101-107-6

Sammendrag
Siden 2005 har NIKU gjennomført flere prosjekter hvor flybåren laserskanning er tatt i bruk og testet ut med henblikk på å kartlegge og dokumentere arkeologiske kulturminner. Disse prosjektene er i hovedsak finansiert av Riksantikvaren og utført i samarbeid med kulturminneforvaltningen samt andre forskningsmiljøer. I 2009 fikk NIKU midler fra Riksantikvaren til å gjennomføre det 2-årige prosjektet: Flybåren laserskanning til bruk i forskning og forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Dokumentasjon og overvåking av kulturminner. Resultatene at dette prosjektet presenteres i denne rapporten.

På grunnlag av de gjennomførte prosjekter som har gitt gode resultater, men som samtidig har avdekket begrensninger og utfordringer, så vi behovet for å ta tak i en del problemstillinger knyttet til videreutvikling og forbedring av LiDAR som metode for kartlegging, dokumentasjon og overvåking av kulturminner og -miljøer. Behovet for økt kunnskap om de forskjellige parametere som laserskanningen foretas med, og deres betydning for kvaliteten på de digitale terrengmodellene, er et stadig tilbakevendende FoU-tema. I dette prosjektet ble det formulert tre delmål: A. Utrede optimal innhenting og optimal behandling av laserskanningsdata tilpasset kulturminneformål. B. Utvikle og tilpasse metoder basert på LiDAR i forhold til forvaltningsmessige kulturminneutfordringer i regulerte vassdrag. C. Utvikle metoder for endringsanalyser basert på laserskanningsdata på kulturminne- og kulturmiljønivå.

Delmål A har fokus på oppløsningen på de digitale terrengmodellene som brukes som grunnlag for å detektere kulturminner og innenfor dette delmålet ble det gjennomført en test med bruk av tre datasett fra de samme områdene, men av ulik kvalitet (ulik punktetthet og glatting). Analysen av disse dataene er dessverre ikke ferdigstilt ennå og vil bli publisert på et senere tidspunkt. Foreløpige resultater viser imidlertid at det kan være grunn til å anbefale en punkttetthet på mellom 3 og 5 pkt/m2 når det skal utføres laserskanning med henblikk på å detektere og dokumentere kulturminner.

Det foretas omfattende flyskanning over hele landet, men mesteparten av skanningen blir gjennomført av andre aktører enn kulturminnesektoren. Disse dataene vil ofte være tilgjengelige for kulturminneforskning og -forvaltning, men kvaliteten på dataene gjør ofte utbyttet begrenset. I kapitel 2 understrekes betydningen av å foreta laserskanning og prosessering av dataene med utgangspunkt i behov og problemstillinger knyttet til påvisning av kulturminner. Dette er å foretrekke fremfor å bruke eksisterende ferdigprosesserte data innhentet med annet formål som ikke stiller samme krav til kvalitet og oppløsning. Samtidig understrekes det at en likevel kan oppnå gode resultater med standard laserskanningsdata som ikke har optimal kvalitet tilpasset kulturminneformål.

Resultatene fra delmål B og C presenteres sammen i kapitel 3 i rapporten. Laserskanningsdata fra Møsvatn og Mårvatn i Telemark ble brukt til å påvise kulturminner som ligger ved regulerte vassdrag. Analysene viser at kulturminner ved vassdragsregulerte vann lar seg identifisere og dokumentere, bortsett fra dem som er så sterkt ødelagt av erosjon og overlagring at de ikke lenger skiller seg ut som tilstrekkelig markante høydeforskjeller i terrenget. Dette gjelder kulturminner som ligger i selve erosjonssonen og som utsettes for årvisse vannstandsendringer, erosjon, isskuring osv.

Flyskanningsdataene fra Møsvatn og Mårvatn blir i tillegg brukt til å vise eksempler på hvordan en kan foreta endringsanalyser som grunnlag for miljøovervåking av kulturminner og -miljøer ved regulerte vassdrag. Dette viste seg å være en velegnet tilnærming som må videreutvikles og implementeres – helst innenfor et konkret miljøovervåkingsprosjekt.

I kapitel 4 oppsummeres resultatene og det påpekes at punktetthet og skanningstidspunkt er de to viktigste faktorer å ta hensyn til ved gjennomføring av et skanningsprosjekt. Videre skisseres det en del problemstillinger som bør forfølges videre innenfor FoU-arbeid. Dette gjelder så vel arbeidet med å forbedre LiDAR-teknikk og -metode samt utviklingsarbeid knyttet til å ta i miljøovervåking.